Kaffe - Kaffens norgeshistorie

Kaffe supes og slurpes og drikkes og nytes trehundreogsekstifem dager i året i kongeriket Norge. Helt bar kaffe, helt svart kaffe, eller kaffe med melk, kaffe med fløte, kaffe med sukker, kaffe med kaker, kaffe med krem fra fat, kaffe fra kopper, kaffe fra glass, kaffe fra hus til hytter. Nasjonen samles rundt kaffekoppen. Overalt. Rundt frokostbordet, ved stuebordet, på jobben, på kafé, langt inni skauen, langt inni folkesjelen. 

For kaffe gir sjelefred. Kaffe er batterilader og startkabel. Kaffe er bensin på bålet. Kaffe er energi, pågangsmot og glød. Og Norge en kruttsterk kaffegæren nasjon vi med. Kokmalt over vannet. Slik er det. Og slik har det vært lenge.

Første gang nasjonen fikk smaken på kaffe var i 1674 da en handelsreisende vendte hjem til gamle Christiania by. Kaffe kom fra kontinentet, og det var først og fremst den øverste sosiale eliten som fikk gleden av å drikke kaffe. Kaffebønner var nemlig svært sjeldne og kostbare, og det skulle ta over 150 år før drikken fullt og helt slo igjennom. Prisen på kaffe var rett og slett ukristelig høy. I etterkant av den nye alkoholpolitikken i 1842 skapte kaffe en ny drikkevane i Norge. Samtidig ble importtollen senket, mens verdensproduksjonen av kaffe økte. Stadig flere fikk dermed råd til å nyte kaffe. Kaffen kokte bokstavlig talt over, og ble nasjonens nye folkedrikk fra ca 1850.

Kaffedrikkingen foregikk aller først i hjemmene. På 1800-tallet kjøpte folk rå bønner og brente kaffe til eget bruk. Eller så kjøpte de ferdigbrente bønner i butikken. I det gamle bondesamfunnet ble kaffe drukket i forbindelse med måltider. Kaffe og smørbrød ble servert til ”dugurd” og ”eftasverd” (formiddags- og ettermiddagsmat). Det var også kost for gjester som kom til gårds. I rike borgerhjem hadde kaffe en litt annen plass. Der var kaffeselskap og ettermiddagskaffe viktige ritualer. Senere ble kaffe en offentlig drikk, der det blant annet i Christiania ble etablert kaféer med franske forbilder sent på 1800-tallet.

På 1970-tallet gjorde traktekaffen sitt inntog. I 1976 ble en godkjenningsordning for kaffetraktere innført, og det årlige forbruket av kaffe oversteg hele 10 kg per innbygger! På 1980-tallet kom den amerikanske kafékulturen til hovedstaden, og spredte seg raskt videre til flere andre norske byer. Jappetiden medførte en sort, glinsende og intens italiensk espressobølge. Kaffe ble mer enn kaffe. Kaffe ble en grunn til å snakke sammen. Kaffe ble nettverksbygger, og åpnet opp for den gode samtalen, det gode forretningsmøtet. Kaffe ble trendy og moderne. Nye smaker og nye kaffeblandinger bredte seg i landet kombinert med en mer urban livsstil, og sterkere økonomi for folk flest. I 1990-årene satte gjennomsnittsnordmannen til livs omtrent 1000 kopper kaffe i året, og den rendyrkede kaffebaren ble et dagligdags fenomen i både byer og tettsteder.

Og litt uti tusenårsskiftet er det i Norge fortsatt typisk norsk å være god, og typisk norsk å drikke kaffe. Norge kverner i seg totalt 42. 000 tonn kaffebønner. 4 av 5 nordmenn drikker kaffe. Og hver enkelt nyter ca 160 liter kaffe i året. Nordmenn er rett og slett gærne.

Også etter kaffe.